Alister McGrath forveksler Intelligent Design med et 'gud-i-hullene' argument
Casey Luskin; 15. oktober 2014
Oversatt herfra.
Bilde 1: Alister-McGrath/Wikipedia.
BioLogos avsluttende artikkel i deres serie som svarer på Darwins Doubt, er av teolog og filosof Alister McGrath, nylig installert som Andreas Idreos-professor ved Harris Manchester College, University of Oxford. Jeg er tilhenger av mye av McGraths forfatterskap, men når det kommer til intelligent design, er det problemer. Han har kommet med en lang rekke unøyaktige påstander om at ID er et 'Gud-i-hullene' -argument.
Merkelig nok handler McGraths stykke på BioLogos ikke om Darwins Doubt i det hele tatt. Faktisk nevner det ikke intelligent design. Snarere er det en utskrift fra en tale han holdt, og noen satte tilsynelatende tittelen, 'Big Picture or Big Gaps? Hvorfor naturlig teologi er bedre enn intelligent design', til talen. Imidlertid har BioLogos tydeligvis tenkt McGraths stykke som et tilsvar på intelligent design, så jeg vil behandle kritikken deretter.
McGrath innretter kritikken sin på følgende måte:
Min egen tilnærming er ikke å trekke meg tilbake i forklarende hull. Det er de som sier (og kanskje jeg karikerer eller feil-siterer det de sier), "Vel, du vet, vitenskap kan ikke forklare det. Men hvis det var en gud, kunne han det. Derfor det vitenskapen ikke kan forklare - det er en god grunn til å tro på Gud." Og en del av meg vil si 'Ja!' Til det. Men en del av meg vil også si: Vel, dette er ikke en veldig god ide, og etterlater oss berøvet fra rikdommen om en visjon av Gud. Det innebærer på en måte at du tror på Gud på grunn av de små hullene i andres forklaring, som du tror du kan 'forklare' - i det minste foreløpig. For meg handler det ikke om å si: "Å! Det er et gap der, og det er der Gud kommer inn! "Nei, nei, nei, det handler om det store bildet. Det er det som får oss til å tenke at den kristne tro gir mening til ting."
Før vi drar for mye i denne diskusjonen, er det nyttig å forstå hva en tidlig 'fremmer' av uttrykket "gud-i-hullene", Dietrich Bonhoeffer, skrev for å definere konseptet:
-Hvor galt det er å bruke Gud som en stopper for ufullstendigheten av kunnskapen vår. Hvis faktisk kunnskapens grenser blir presset lenger og lenger tilbake (og det er helt sikkert tilfelle), blir Gud presset tilbake med dem, og er derfor kontinuerlig i retrett. Vi skal finne Gud i det vi vet, ikke i det vi ikke vet; Gud vil at vi skal innse hans tilstedeværelse, ikke i uløste problemer, men i dem som blir løst.
(Dietrich Bonhoeffer, 30. mai 1944, Letters and Papers from Prison, redigert av Eberhard Bethge, oversatt av Reginald H. Fuller, Touchstone, 1997.)
Med denne målestokken er intelligent design ikke et 'gud-i-hullene' -argument! Jeg møtte først denne kommentaren fra Bonhoeffer i Douglas Ells bok Counting to God -omtalt her, som med rette berømmet Bonhoeffers fornuftige argument. ID finner ikke Gud, eller bevis på design av noe intelligent vesen, i 'det vi ikke vet', men snarere 'i det vi vet'. Design slutningen er grunnleggende forankret i våre erfaringsbaserte observasjoner som at høye nivåer av kompleks og spesifisert Informasjon (KSI) bare kommer fra intelligens. (Merk: For enkelhets skyld, for å demonstrere poenget, refererer jeg i resten av denne artikkelen til høye nivåer av KSI ved å bruke det enklere uttrykket 'Informasjon', selv om jeg er klar over at det finnes andre typer 'informasjon' der ute.) Vi finner bevis for design i det vi vet om årsakene til ny informasjon. Intelligent design er en løsning på spørsmålet om informasjonens opprinnelse.
Vel, hva hvis ID var et 'gap' -basert argument? Hvordan kan det se ut? Noe sånt som dette:
Bilde 3: Hull-logikk
For å si det på en annen måte, vil et gap-basert argument for design si: "Naturlig seleksjon og tilfeldig mutasjoner [som vi vil merke'NS'] kan ikke produsere ny informasjon, derfor er intelligent design [ID] riktig."
Men det er en stor og avgjørende forskjell mellom det argumentet og den faktiske saken for intelligent design laget av ID-talsmenn. Et faktisk argument for intelligent design kan logisk skildres som følger:
Bilde 4. ID-logikk
Med andre ord: "Naturlig Seleksjon (NS) og tilfeldig mutasjon kan ikke gi ny informasjon. Intelligente agenter kan, unikt i vår erfaring, produsere ny informasjon. Derfor er intelligent design en bedre forklaring på informasjonen vi ser i livet." Dette er ikke et gap-basert argument. Snarere er det et positivt argument for design, basert på å finne i naturen den type informasjon som vi erfarer bare kommer fra intelligens. Stephen Meyer rammer inn den grunnleggende logikken i det positive argumentet på denne måten i Darwins tvil (s. 351):
-Hoved-premiss: Hvis intelligent design spilte en rolle i den kambriske eksplosjonen, ville funksjon (X) som er kjent for å være produsert av intelligent aktivitet, forventes som en naturlig del.
Under-premiss: Funksjon (X) er observert fra den kambriske perioden i dyrelivet.
Bilde 5. Resonnement ut fra funn i Kambrium
Konklusjon: Det er derfor grunn til å mistenke at en intelligent årsak spilte en rolle i den kambriske eksplosjonen.
Du vil aldri finne den typen logikk i et 'hull-basert' argument, og det er dermed en stor forskjell mellom ID og et "gud-i-hullene" -argument. ID har det nødvendige positive argumentet - at intelligens fører til høyutviklet KSI - som fjerner ID fra å være et 'gap-basert' argument. Og som vi ser, det er mye mer positivt innhold til designslutningen som kan diskuteres.
McGraths merkelige formulering av et 'hull-basert' -argument
McGrath beskriver et "gap-basert" argument litt annerledes enn den klassiske formuleringen. I den klassiske kritikken har 'gud' ingen positiv forklaringsverdi overhodet, annet enn å fylle ut og kompensere for feilen i en eller annen vitenskapelig forklaring. Men McGrath angriper en litt annen formulering, som i hans beskrivelse sier at "vitenskapen ikke kan forklare det. Men hvis det var en gud, kunne han det." Når han sa at en 'gud .. kunne' forklare noe, prøver McGrath tilsynelatende å legge til en positiv komponent til det han fremdeles kaller et 'hull-basert' argument. 'Kunne' -komponenten, endrer sakens dynamikk. Nå angriper McGrath ikke lenger et strengt negativt 'hull-basert' argument uten forklarende verdi. I stedet angriper han et argument med en viss positiv forklaringsverdi (selv om bare tilsetningen av ordet 'kunne' ikke gir oss mye å gå på som positiv forklaringsverdi). Er McGrath nødvendigvis rettferdiggjort i å avvise denne typen 'hull-baserte' argumenter?
Nei, ikke nødvendigvis. Med tanke på at BioLogos innretter McGraths artikkel som en breddside mot Meyers argumenter for intelligent design, la oss si at han avviser følgende argument: "Vitenskap kan ikke forklare det. Men intelligent agentur kunne det. Derfor, hva vitenskapen ikke kan forklare - det er en god grunn til å tro på intelligent design." Dette argumentet, som jeg ikke gjør, underdriver dramatisk forklaringskraften til intelligent design. Men så vidt det likner argumentet for ID, avviser McGrath det urettvist. Hvorfor? Fordi 'kunne' betyr at ID har et visst nivå av positiv forklaringskraft, noe som betyr at det ikke bare er et 'hull-basert' argument. Men hvor mye positiv forklaringsverdi tilbyr intelligent design? En stor mengde.
Således er et annet problem med McGraths formulering at han dramatisk underslår forklaringskraften til intelligent design. I Darwins Doubt sier ikke Stephen Meyer bare at intelligent design 'kunne' forklare informasjonen i livet, men han beskriver mange spesifikke egenskaper ved livet og den kambriske eksplosjonen der krever en forklaring som bare kan være intelligent design. Meyer ser på naturen til selve de kambriske dyrene, og arten av utseendet i fossilregisteret, og finner en hel rekke spesifikke funksjoner som bare forklares ved intelligent design. Nærmere bestemt finner Meyer at "årsaken til opprinnelsen av de nye dyreformene i den kambriske eksplosjonen må være i stand til" å:
*"Genererer ny form raskt *Generere et mønster av utseendet fra 'toppen og ned' (top/down) *Konstruere, ikke bare modifisere, komplekse integrerte kretsløp" (s. 357)
Han fortsetter med å si at "enhver forklaring på kambriske dyrs opprinnelse må identifisere en årsak som kan generere": "*Digital informasjon *Strukturell (epigenetisk) informasjon *Funksjonelt integrerte og hierarkisk organiserte lag med informasjon" (s. 358)
La oss se hvordan Meyer gir positive bevis som viser at intelligente agenter produserer disse funksjonene:
Generere ny form raskt:
-Intelligente agenter har framsyn. Slike midler kan bestemme eller velge funksjonelle mål før de blir fysisk fremstilt. De kan utarbeide eller velge materielle midler for å oppnå disse målene fra en rekke muligheter. De kan deretter realisere disse målene i samsvar med en forutinntatt designplan eller et sett med funksjonelle krav. Rasjonelle agenter kan begrense kombinatorisk rom med fjerne informasjonsrike utfall i tankene. (s. 362-363)
-Intelligente agenter produserer noen ganger materielle enheter gjennom en serie gradvise modifikasjoner (som når en skulptør former en skulptur over tid). Ikke desto mindre har intelligente agenter også kapasitet til å introdusere komplekse teknologiske systemer til verden fullt formet. Ofte ligner ikke slike systemer på tidligere teknologiske systemer - oppfinnelsen skjer uten en materiell forbindelse til tidligere, mer rudimentære teknologier. Da radioen første ble oppfunnet, var den ulikt noe som hadde kommet før, til og med andre former for kommunikasjonsteknologi. Av denne grunn, selv om intelligente agenter ikke trenger å generere nye strukturer raskt, kan de gjøre det. Således gir det å påkalle et sinns aktivitet en årsaksmessig tilstrekkelig forklaring på mønsteret med rask fremdukking i det kambriske fossile registeret. (s. 373, 375)
Genererer et mønster fra toppen og ned:
'Top-down' årsakssammenheng begynner med en grunnleggende arkitektur, 'blueprint' eller plan og fortsetter deretter å sette sammen deler i samsvar med det. Blueprint kommer årsaksmessig før montering og arrangement av delene. Men hvor kan en slik blåkopi komme fra? En mulighet innebærer en mental årsaksmodell. Intelligente agenter tenker ofte i planer før deres materielle fremtoning - det vil si at den forutinntatte utformingen av en blåkopi ofte går foran montering av deler i samsvar med den. En observatør som turnerer i delene av et General Motors-anlegg vil ikke se noen direkte bevis på en tidligere blåkopi for GMs nye modeller, men vil oppfatte den grunnleggende designplanen umiddelbart etter at det ferdige produktet ble observert på slutten av samlebåndet. Designede systemer, enten biler, fly eller datamaskiner, viser alltid en designplan som gikk foran deres første materielle iverksettelse. Men delene genererer ikke helheten. Snarere ledet en ide om helheten til monteringen av delene. (s. 371-372)
Konstruere, ikke bare endre, komplekse integrerte kretser:
Integrerte kretsløp i elektronikk er systemer med individuelt funksjonelle komponenter som transistorer, motstander og kondensatorer som er koblet sammen for å utføre en overordnet funksjon. … I vår erfaring, er komplekse integrerte kretsløp - og funksjonell integrasjon av deler i komplekse systemer generelt - kjent for å være produsert av intelligente agenter - spesifikt av ingeniører. Videre er intelligens den eneste kjente årsak til slike effekter. Siden høyerestående dyr benytter en form for integrert kretsløp, og absolutt et som manifesterer et tett og funksjonelt integrert system av deler og undersystemer, og siden intelligens er den eneste kjente årsaken til disse funksjonene, synes den nødvendige tilstedeværelsen av disse funksjonene i utvikling av kambriske dyr, ut til å indikere at intelligent agentur spilte en rolle i deres opprinnelse. (s. 364)
Generere ny digital informasjon:
-Intelligente agenter har på grunn av deres rasjonalitet og bevissthet demonstrert kraften til å produsere spesifisert eller funksjonell informasjon i form av lineære sekvensspesifikke ordninger av tegn. Digitale og alfabetiske informasjonsformer oppstår rutinemessig fra intelligente agenter. En datamaskin-bruker som sporer informasjonen på en skjerm tilbake til kilden, kommer alltid til en bevissthet - en programvareingeniør eller programmerer. Informasjonen i en bok eller inskripsjon stammer til slutt fra en forfatter eller skribent. Vår erfaringsbaserte kunnskap om informasjonsflyt bekrefter at systemer med store mengder spesifisert eller funksjonell informasjon alltid stammer fra en intelligent kilde. Generasjonen av funksjonell informasjon er "vanligvis forbundet med bevisst aktivitet." Vår enhetlige erfaring bekrefter denne åpenbare sannheten. (s. 360)
-Rasjonelle agenter kan ordne både materie og symboler med fjerne mål i tankene. De løser også rutinemessig problemer med kombinatorisk inflasjon. Når man bruker språk, 'finner' eller genererer menneskets sinn rutinemessig svært usannsynlige språklige sekvenser for å formidle en tiltenkt eller forutinntatt idé. I tankeprosessen går funksjonelle mål foran og begrenser utvalget av ord, lyder og symboler for å generere funksjonelle (og meningsfulle) sekvenser fra et stort ensemble av meningsløse alternative, mulige kombinasjoner av lyd eller symboler. Tilsvarende er konstruksjonen av komplekse teknologiske objekter og produkter, som broer, kretskort, motorer og programvare, resultat av anvendelsen av målrettede begrensninger. Faktisk, i alle funksjonelt integrerte komplekse systemer der årsaken er kjent av erfaring eller observasjon, benyttet ingeniører eller andre intelligente agenter begrensninger for mulige arrangementer av materie til å begrense muligheter for å produsere usannsynlige former, sekvenser eller strukturer. Rasjonelle agenter har gjentatte ganger vist evnen til å begrense mulige utfall for å aktualisere usannsynlige, men opprinnelig urealiserte fremtidige funksjoner. Gjentatt erfaring bekrefter at intelligente agenter (sinn) unikt besitter slike årsakskrefter. (s. 362)
Bilde 9. Epigenetisk tagging og andre modifikasjoner
Generere ny strukturell (epigenetisk) informasjon og konstruere funksjonelt integrerte og hierarkisk organiserte informasjonslag:
Etter å ha lagt merke til at "rollen som epigenetisk informasjon gir bare ett av mange eksempler på den hierarkiske ordningen (eller lagdelingen) av informasjonsrike strukturer, systemer og molekyler i dyr," skriver Meyer:
-De høyt spesifiserte, tett integrerte, hierarkiske arrangementene av molekylkomponenter og systemer i dyrs kroppsplaner antyder også intelligent design. Dette er igjen på grunn av vår erfaring med funksjonene og systemene som intelligente agenter, og bare intelligente agenter, produserer. Basert på vår erfaring, vet vi faktisk at intelligente menneskelige agenter har kapasitet til å generere komplekse og funksjonelt spesifiserte ordninger av materie - det vil si å generere spesifisert kompleksitet eller spesifisert informasjon. Videre utformer menneskelige agenter ofte informasjonsrike hierarkier, der både individuelle moduler og arrangementet av disse modulene viser kompleksitet og spesifisitet - spesifisert informasjon som definert i kapittel 8. Individuelle transistorer, motstander og kondensatorer i en integrert krets utviser betydelig kompleksitet og spesifisitet av design. På et høyere organisasjonsnivå krever den spesifikke innretningen og tilkoblingen av disse komponentene i en integrert krets ytterligere informasjon og reflekterer enn videre design.
Bilde 10. Forestilling om kambrisk dyreliv
Bevisste og rasjonelle agenter har, som en del av sine krefter med målrettet intelligens, kapasitet til å designe informasjonsrike deler og organisere disse delene i funksjonelle informasjonsrike systemer og hierarkier. (s. 366)
Meyer konkluderer med at "både de kambriske dyreformene selv og deres utseende i fossil registeret viser nettopp de trekk som vi burde forvente å se, dersom en intelligent årsak hadde handlet for å produsere dem" (s. 379). Han oppsummerer sitt positive argument som følger:
-Når vi møter objekter som viser noen av nøkkelfunksjonene som er tilstede i de kambriske dyrene, eller hendelser som viser mønstre som er til stede i det kambriske fossilregisteret, og vi vet i hvilken sammenheng disse funksjonene og mønstrene oppsto, finner vi alltid at intelligent design spilte en kausal rolle i deres opphav. Når vi møter de samme funksjonene i den kambriske hendelsen, kan vi derfor - basert på etablerte årsak-og-virkningsforhold og uniformitære prinsipper - utlede at den samme typen årsak opererte i livets historie. Med andre ord utgjør intelligent design den beste, mest årsaks-sammenhengende forklaringen på opprinnelsen til informasjon og kretsløp som er nødvendig for å bygge de kambriske dyrene. Det gir også den beste forklaringen på de kambriske dyrs top-down, eksplosive og diskontinuerlige utseendemønster i fossilregisteret. (s. 381)
Dermed ser vi at Meyer identifiserer en stor bredde av trekke i både biologi og fossilprotokoll som er positivt og unikt forklart ved intelligens. ID er ikke den vilkårlige fyllingen av et gap. Det er spesifikke positive grunner for å utlede design, basert på våre observasjoner av intelligente agenter og deres produkter. Vi bruker disse observasjonene for å generere forventninger og spådommer om hva vi skulle finne om en intelligent agent var på jobb i den naturlige verden. Når vi finner disse funksjonene i den naturlige verden, og konkluderer med at ingen andre naturlige årsaker kan forklare dette, konkluderer vi med rette design. Dette gjør ID til det motsatte av et 'hull-baserte' argument, fordi vi i naturen finner spesifikke funksjoner - faktisk en hel serie viktige funksjoner - som vi fra observasjon vet, bare kommer fra 
intelligens. Argumentet har flere sterke positive komponenter, og uten den positive dimensjonen ved argumentet kan vi ikke slutte til design.
Etter å ha sett alle funksjonene til de kambriske dyrene og deres utseende-mønster i det fossile registeret som intelligent design forutsier og forklarer, er det veldig vanskelig å akseptere BioLogos og McGraths forslag om at Meyers omfattende positive argument for design er av type 'gud-i-hullene'.
Materialisme i hullene
Så hvorfor, til tross for IDs enorme positive forklaringskraft, avviser McGrath ID som et argument basert på 'hull'? Fordi hans urokkelige standard innstilling er utelukkende å se etter ikke-styrte materielle årsaker. Han forutsetter metodologisk naturalisme, og forfordeler materielle forklaringer under alle omstendigheter, uavhengig av deres forklarende kraft. Selv om intelligent design har enorm forklaringskraft, anser McGrath, at vi fremdeles ikke bør slutte oss til det, fordi det fyller et 'gap' som burde fylles av materielle årsaker.
Ved å utsette den vitenskapelige virksomhet for metodisk naturalisme (MN), ville McGrath tvinge ID til å operere under den antagelse at naturlige årsaker alltid har forrang, uavhengig av om de ellers ser ut til å mislykkes. Dette er i seg selv et 'hull-basert' argument. McGrath antar at materielle årsaker til slutt vil fylle alle relevante hull. Dette er ikke et reelt søk etter den beste forklaringen. Det er et søk etter den beste forklaringen, forutsatt at forklaringen er naturalistisk. Det er materialisme i hullene.
ID endrer paradigmet vårt, og ID-talsmenn tar en annen tilnærming. Vi foregriper ikke det vitenskapelige beviset, ved å tvinge det inn i formen til metodisk naturalisme. Snarere bruker vi prinsippet om uniformi-tarianisme en 'slutning til den beste forklaringen' - selv om denne forklaringen er ikke-materiell. Hvis naturlige årsaker er den 'beste forklaringen' så appellerer vi til naturlige årsaker. Hvis intelligente årsaker er den 'beste forklaringen', så la dem være det.
Dette er forsvarlig vitenskapelig resonnement. Jeg tror at Meyers slutning til design i Darwins Doubt ville oppnå Dietrich Bonhoeffers godkjenning.
Oversettelse, understreking, kursivering og bilder ved Asbjørn E. Lund